Skolens historie

Bilde av Majorstuen skole tatt fra Sørkedalsveien, ca 1924

Majorstuen skole er en barne og ungdomsskole i bydel Frogner. Skolen ble bygget i 1908 og ble i perioden 2012-2014 renovert både utvendig og utvendig. Skolen huser i dag omlag 800 elever frodelt på alle trinnene.

 

Majorstuen skole tilbyr også grunnskoleopplæring med særlig tilrettelagt opplæring for talenter i klassisk musikk. Tilbudet gis i samarbeid med Barratt Due musikkinstitutt, Norges musikkhøgskole og Oslo musikk- og kulturskole.

Majorstuen skole ble bygd i 1908. Det skulle bli skolen for alle barna som etterhvert vokste opp i de nye boligområdene på de tidligere løkkene og jordene bak slottet oppover mot Frogner hovedgård: Bondejordet, Frognerløkkene, Jessenløkken, Majorstuløkkene - osv. Folk kjente godt til områdene der ute, for de gikk ofte søndagsturer utover mot jordene, skogholtene og vannene ved Frogner - dessuten ville folk gjerne å se hvordan de rike og mektige kom i sine flotte vogner til de store selskapene Bernt Anker holdt på Frogner hovedgård.

 

Rundt Frogner gård, som strakte seg helt til Blindern gård, lå det en god del husmannsplasser. Litt nord for gården lå det en liten plass med en liten rødmalt stue i utkanten av en eng. Litt bortenfor var det et beskjedent veikryss; det som nå er Bogstadveien, krysset den smale stien som nå er Kirkeveien.

 

Rundt 1750 fikk en offiser avskjed fordi han hadde kommet til å drepe en mann i en duell. Mannen fikk leidd stua. Mannen var major - og derfor fikk den lille stua navnet Majorstua. Den lå omtrent der Kroghs brilleforretning ligger i dag - Majorstuen skole ligger på den andre siden av gata.

 

Det har bodd mange kjente menn rundt Frogner og Majorstuen: Jørgen Moe bodde like bak Colosseum, og det gjorde Fridtjof Nansen også.Peder Balke, maleren, bodde selvsagt på Balkeby, Amaldus Nielsen, også maler, bodde øverst i Majorstuveien og Vestkanttorget heter egentlig Amaldus Nielsens plass. Peter Christian Asbjørnsen bodde ved Rosenborg - Wilhelm Krag - Sørlandets dikter, og Aasmund Olavsson Vinje, bodde nede i Bogstadveien. Og mange forfattere har lagt handlingen i bøkene sine til strøkene rundt Majorstuen, den kanskje mest kjente er Lars Saabye Christensen med bl.a. «Beatles» og «Halvbroren».

 

Byen vokste - Uranienborg og Bolteløkka skoler var overfylte - det måtte komme en skole på Majorstuen. Arkitekt Bredo Berntsen ble bedt om å tegne den. Første byggetrinn: oppgang C,D og E sto ferdig i 1908 og kostet 320 000 kroner. Senere ble skolen bygd på, du kan se skjøten mellom oppgang C og B. Det begynte 1557 elever - det ble 8-9 førsteklasser - selvsagt i rene gutte- og jenteklasser. Guttene og jentene hadde selvsagt også hver sin skolegård, og mellom gutte- og jentegården - fra porten og opptil oppgang B - ble det plantet trær og plassert en fin fontene med to barn på toppen - og det var selvsagt strengt forbudt å gå over på «de andres» skolegård.

 

Om kvelden lyste gassblussene opp i de «moderne» klasserommene og i alle spesialrommene skolen var så stolt av. Da Monolitten ble reist i Frognerparken, kunne man se den fra skolen, og man var overbevist om at den alltid skulle kunne sees fra klasserommene. På det meste gikk det 1998 elever på skolen fra 8 om morgen til 17 om kvelden - det manglet bare to elever på å kunne skrive inn elev nr. 2000 - til fru Kaaveland, kontordamens, «sorg».

 

Lærerne ved Majorstuen skole har alltid fulgt godt med i det pedagogiske utviklingsarbeidet: gruppearbeid, integrert undervisning og tilpasset undervisning var velkjente begreper allerede på 50-tallet. Skolen har alltid søkt å gi alle elevene muligheter for å realisere seg selv samtidig som de skal forberedes til de krav samfunnet krever. På 50-tallet var det vanlig å «adoptere» skip i utenriksfart. Elevene skrev med mannskapene, sendte fødseldagsgaver og julegaver og fikk brev og gaver fra fjerne himmelstrøk igjen og lærte masse mens de fulgte båtene fra land til land. En klasse utvekslet gruppearbeid med en eskimoskole i Alaska, andre hadde tilsvarende samarbeid med skoler i Mexico, Estland og England. På samme tid var det livlig aktivitet og elevbesøk mellom skolen og hele to vennskapsskoler i Kjøbenhavn

 

Den «musiske» profilen ble bl.a. tatt vare på ved rytmeorkestre og ulike former for organiserte lekeaktiviteter. Skolemusikkorpset «Peik» ble opprettet i 1928 og fikk flotte drakter inspirert av bondedraktene. Det var ikke vanlig, og noen lo, Men i en tale la stifteren, overlærer Kirkhusmo, vekt på at draktene hadde de norske fargene - og da ble de akseptert. Og fordi drakten liknet på en Peik-drakt, ble korpset hetende «Peik».

1948 ble sangkoret «Rødhettene» stiftet på initiativ av Margrethe Molden Hagen. Draktene deres ble tegnet slik at de skulle stå til Peikdraktene. «Veslefrikk» ble også startet i 1948 - i utgangspunktet som fritidssyssel ledet av Marie Foss. Som så ofte begynte ballen å rulle etterhvert som interesserte lærere og foreldre engasjerte seg. For å holde seg til eventyrtradisjonen, ble navnet «Veslefrikk» vedtatt.

 

I 1953 ble «Tornerose» stiftet, skolens ballett, med instruktør Ranja Johansen. I de neste årene hadde «Tornesrose» flere forestillinger. For tiden sover «Tornerose» sin søvn, men det er å håpe at noen vil komme å vekke henne til live igjen.

 

5.mai 1956 hadde Majorstuen skole konsert i Universitetets Aula der alle de 4 foreningene hadde opptredner.

 

Fritidssysler ble ansett som en viktig del av skolens tilbud, og tilbudet var stort fra keramikkkurs til dukketeaterkurs.

 

Helt fra 1.verdenskrig har skolen hatt skolehage, først på jordene bak skolen, så der Vigelandsmuseet ligger i dag, for så å ende via Tørteberg og Marienlystjordene på jordene ved Ullevål sykehus.


På 70-tallet avviklet kommunene skolehagen, men nå i 1999 er det igjen planer om skolehage.

 

Mat må man ha i løpet av en lang skoledag. Og allerede fra starten fikk elevene servert middag på skolen. «Oslo-frokosten» ble innført i Oslo av skolelegen i 1930. Allerede året etter begynte man med den på Majorstuen.


Det ble servert grovt brød med gjeitost, hvitost, kaviar eller leverpostei, et knekkebrød og en eller annen frukt eller grønnsak. Et stort «glass» - det var et stort blikk-krus - med melk hørte med.

 

Under krigen tok tyskerne i bruk skolen som kaserne, men skolen fortsatte i forskjellige lokaler rundt om i distriktet, bl.a. på Berle skole. Men elevene fikk sin skolefrokost, selv om det ikke alltid var så mye. Gleden var stor når det gikk rykter om at det i tillegg var «svenskesuppe» eller «danskesuppe» å få. Etter krigen fortsatte «Bessa» - skolebespisningen i de lokalene der formingen holder til nå.

 

I 1956 fikk skolen en spesialavdeling for svaksynte. Den flyttet senere til Huseby og ble avløst av en avdeling for multihandikappede i -87.

 

Anne Sophie Høe begynte sitt arbeid med barn med sosiale og emosjonelle vansker i lokaler i A-oppgangen i 1966. Siden 1972 har Bogstadveien skole leidd lokalene som egen skole med Anne Sophie Høe som rektor til 1995 da Knut Erik Aagenes overtok som rektor.
Det å ha elever med funksjonshemninger intergrert i skolesamfunnet, har alltid vært et positivt element på skolen - det skaper forståelse og toleranse.

 

Fra midten av 70-tallet og til - 98 leidde Den tyske skolen lokaler hos oss. Bogstadveien skole har også etter dette flyttet ut. Så i dag disponerer Majorstuen skole hele bygningen.

 

Det er viktig å ha det pent rundt seg - da lærer man bedre. Opp gjennom årene har skolen samlet seg mange fine bilder som henger i klasserommene og i korridorene. Blant annet har skolen to store malerier - det største er over 6 meter langt. Det er malt av maleren Steen Johansen i 1935. Det henger på personalrommet i dag. Det andre ble malt av Einar Granum og ble malt i 1949. Det heter «Barndom» og henger i samlingssalen. Det siste bildet som ble innkjøpt, er bildet av klovnen som henger i C-oppgangen, malt av Sven Sæther.

 

I 1998 var det elevenes tur til å få bildene sine utstilt. I den offentlige garasjen i Kredittkassen henger et stort antall bilder som er malt av elever på Majorstua skole.