Majorstuen skole tilbyr også grunnskoleopplæring med særlig tilrettelagt opplæring for talenter i klassisk musikk. Tilbudet gis i samarbeid med Barratt Due musikkinstitutt, Norges musikkhøgskole og Oslo musikk- og kulturskole.
Det nye boligområdet
Majorstuen skole ble bygd i 1908. Det skulle bli skolen for alle barna som etterhvert vokste opp i de nye boligområdene på de tidligere løkkene og jordene bak slottet, oppover mot Frogner hovedgård - Bondejordet, Frognerløkkene, Jessenløkken og Majorstuløkkene. Folk kjente godt til områdene der ute, for de gikk ofte søndagsturer utover mot jordene, skogholtene og vannene ved Frogner. Dessuten ville folk gjerne å se hvordan de rike og mektige kom i sine flotte vogner til de store selskapene Bernt Anker holdt på Frogner hovedgård.
Rundt Frogner gård, som strakte seg helt til Blindern gård, lå det en god del husmannsplasser. Litt nord for gården lå det en liten plass med en liten rødmalt stue i utkanten av en eng. Litt bortenfor var det et beskjedent veikryss; det som nå er Bogstadveien, krysset den smale stien som nå er Kirkeveien.
Rundt 1750 fikk en offiser avskjed fordi han hadde kommet til å drepe en mann i en duell. Mannen fikk leid stua. Mannen var major, og derfor fikk den lille stua navnet Majorstua. Den lå omtrent der Kroghs brilleforretning ligger i dag. Majorstuen skole ligger på den andre siden av gata.
Byen vokste
Uranienborg og Bolteløkka skoler var overfylte og det måtte komme en skole på Majorstuen. Arkitekt Bredo Berntsen ble bedt om å tegne den. Første byggetrinn,oppgang C,D og E sto ferdig i 1908. Senere ble skolen bygd på, du kan se skjøten mellom oppgang C og B. Det begynte 1557 elever - det ble 8-9 førsteklasser - selvsagt i rene gutte- og jenteklasser. Guttene og jentene hadde selvsagt også hver sin skolegård, og mellom gutte- og jentegården - fra porten og opptil oppgang B - ble det plantet trær og plassert en fin fontene med to barn på toppen - og det var selvsagt strengt forbudt å gå over på «de andres» skolegård.
Om kvelden lyste gassblussene opp i de «moderne» klasserommene og i alle spesialrommene skolen var så stolt av. Da Monolitten ble reist i Frognerparken, kunne man se den fra skolen, og man var overbevist om at den alltid skulle kunne sees fra klasserommene. På det meste gikk det 1998 elever på skolen fra 8 om morgen til 17 om kvelden - det manglet bare to elever på å kunne skrive inn elev nr. 2000 - til fru Kaaveland, kontordamens, «sorg».
Lærerne ved Majorstuen skole har alltid fulgt godt med i det pedagogiske utviklingsarbeidet: gruppearbeid, integrert undervisning og tilpasset undervisning var velkjente begreper allerede på 50-tallet. Skolen har alltid søkt å gi alle elevene muligheter for å realisere seg selv samtidig som de skal forberedes til de krav samfunnet krever. På 50-tallet var det vanlig å «adoptere» skip i utenriksfart. Elevene skrev med mannskapene, sendte fødseldagsgaver og julegaver og fikk brev og gaver fra fjerne himmelstrøk igjen og lærte masse mens de fulgte båtene fra land til land. En klasse utvekslet gruppearbeid med en eskimoskole i Alaska, andre hadde tilsvarende samarbeid med skoler i Mexico, Estland og England. På samme tid var det livlig aktivitet og elevbesøk mellom skolen og hele to vennskapsskoler i København.
En musisk profil
Den musiske profilen ble blant annet tatt vare på ved rytmeorkestre og ulike former for organiserte lekeaktiviteter. Skolemusikkorpset «Peik» ble opprettet i 1928 og fikk flotte drakter inspirert av bondedraktene. Det var ikke vanlig, og noen lo, Men i en tale la stifteren, overlærer Kirkhusmo, vekt på at draktene hadde de norske fargene - og da ble de akseptert. Og fordi drakten liknet på en Peik-drakt, ble korpset hetende «Peik».
1948 ble sangkoret «Rødhettene» stiftet på initiativ av Margrethe Molden Hagen. Draktene deres ble tegnet slik at de skulle stå til Peikdraktene. «Veslefrikk» ble også startet i 1948 - i utgangspunktet som fritidssyssel ledet av Marie Foss. Som så ofte begynte ballen å rulle etterhvert som interesserte lærere og foreldre engasjerte seg. For å holde seg til eventyrtradisjonen, ble navnet «Veslefrikk» vedtatt.
I 1953 ble «Tornerose» stiftet, skolens ballett, med instruktør Ranja Johansen. I de neste årene hadde «Tornesrose» flere forestillinger. For tiden sover «Tornerose» sin søvn, men det er å håpe at noen vil komme å vekke henne til live igjen.
5. mai 1956 hadde Majorstuen skole konsert i Universitetets Aula der alle de 4 foreningene hadde opptredner.
Fritidssysler ble ansett som en viktig del av skolens tilbud, og tilbudet var stort fra keramikkkurs til dukketeaterkurs.
Skolehagen
Helt fra 1. verdenskrig har skolen hatt skolehage, først på jordene bak skolen, så der Vigelandsmuseet ligger i dag, for så å ende via Tørteberg og Marienlystjordene på jordene ved Ullevål sykehus.
På 70-tallet avviklet kommunene skolehagen, og Majorstuen skole har per i dag ikke tilgang til skolehage.
Skolebygget under andre verdenskrig
Under krigen tok tyskerne i bruk skolen som kaserne, men skolen fortsatte i forskjellige lokaler rundt om i distriktet, bl.a. på Berle skole. Men elevene fikk sin skolefrokost, selv om det ikke alltid var så mye. Gleden var stor når det gikk rykter om at det i tillegg var «svenskesuppe» eller «danskesuppe» å få. Etter krigen fortsatte «Bessa» - skolebespisningen i de lokalene der formingen holder til nå.
Tilrettelagt skole
I 1956 fikk skolen en spesialavdeling for svaksynte. Den flyttet senere til Huseby og ble avløst av en avdeling for multihandikappede i -87.
Anne Sophie Høe begynte sitt arbeid med barn med sosiale og emosjonelle vansker i lokaler i A-oppgangen i 1966. Siden 1972 har Bogstadveien skole leidd lokalene som egen skole med Anne Sophie Høe som rektor til 1995 da Knut Erik Aagenes overtok som rektor.
Det å ha elever med funksjonshemninger intergrert i skolesamfunnet, har alltid vært et positivt element på skolen. Det skaper forståelse og toleranse.
Bogstadveien skole har flyttet ut og i dag disponerer Majorstuen skole hele bygningen.
Kunst
Opp gjennom årene har skolen samlet seg mange fine bilder som henger forskjellige steder rundt om i bygget. Blant annet har skolen to store malerier. Det største er over 6 meter langt og er malt av maleren Steen Johansen i 1935. Det andre, «Barndom», er malt av Einar Granum og er fra 1949.
Teksten er skrevet av Morten Seip