Det er fint å gå på Majorstuen skole. Men det er trangt. Det er alle de 950 elevene og 150 ansatte enige om. I dag har hver elev kun 3 kvadratmeter uterom å bevege seg på i friminuttene. Det er under en tiendedel av den nasjonale anbefalingen fra Helsedirektoratet. Uteareal i Oslo-skolene varierer veldig. De som har mest plass har 44 kvadratmeter per elev. Elevene på Majorstuen har minst uteareal av alle skoleelever i Oslo, og ingen egne grøntområder. Kun asfalt.
Levende lunge
Og trangere og mørkere skal det bli. Byrådet, OBOS og Veidekke ønsker å bygge 14 etasjers høyhusrekke og et høyhus tett på den eneste siden av skolen der det i dag er åpning mot lys, luft og en liten park. Parken heter Fonteneplassen og ligger mellom Majorstuen skole og Nordeas tidligere hovedkontor i Middelthunsgate 17.
– Barna bruker Fonteneplassen mye, og det er det eneste grøntområdet vi har. Her spiser de matpakke, her leker de, her møtes de etter skoletid. Det er et skjermet, lite byrom vi har her, en levende lunge for barn og unge. På alle andre sider av skolen er det tung trafikk, asfalt, støy og forurenset luft. Fonteneplassen er hjertet vårt, sier rektor Marianne Stenberg ved Majorstuen skole.
Usikre helsekonsekvenser
Konsekvensene av en utbygging er ikke betryggende utredet. Utbyggerne har kjøpt en del analyser av kommersielle rådgivere, men disse rådene er ikke kvalitetssikret verken av kommunen eller de offentlige helsemyndighetene. Det er heller ikke laget noen uavhengig, offentlig helsekonsekvensanalyse i saken.
– Verken vi som foreldre eller noen andre vet hvordan denne utbyggingen vil påvirke barna våre. Byggeperioden vil være belastende i seg selv, med mye støy som vil slå inn i den åpne delen av gårdsrommet på skolen og bli forsterket som ekko. Skolebygget er verneverdig og er derfor heller ikke støyisolert. Byggeplassen vil skape utrygg skolevei. Ferdige høyhus så tett opptil skolen som det OBOS vil bygge vil være som en massiv mur. Fortetting og innesperring av en allerede overfylt skole vil true skolemiljøet og føre til uheldige sosiale konsekvenser, sier Kjersti Austdal, leder av foreldreutvalget (FAU) ved Majorstuen skole.
Byrådet ignorerer faglige råd
OBOS og Veidekke fremmet tre ulike konseptforslag for utbygging i 2014. Alle disse ble forkastet i politisk behandling i 2015.
Med det som bakgrunn bestilte Byrådet på eget initiativ et nytt planforslag fra utbyggerne OBOS og Veidekke i desember 2016.
Plan- og bygningsetaten fraråder sterkt planforslaget Byrådet bestilte fra utbyggerne. Forslaget bryter med kommuneplanen og en rekke andre faglige kriterier som Plan- og bygningsetaten legger til grunn for forsvarlig utbygging av området. Derfor utarbeidet Plan- og bygningsetaten et nytt, justert planforslag som ivaretar kommuneplanens krav, og andre krav til forsvarlig utbygging (saksnummer 201306201, https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?caseno=201306201)
Likevel vedtok Byrådet i sitt møte 15.6.2017 å anbefale den planen de selv har bestilt fra OBOS og Veidekke til politisk godkjenning i Bystyret (Byrådets sak 123/2017 https://tjenester.oslo.kommune.no/ekstern/einnsyn/sok?searchTerm=123%2F17 )
– Det er betenkelig at Byrådet bare kjører sitt eget politiske løp i saken, ser bort fra Plan- og bygningsetatens faglige anbefalinger, og heller ikke har utredet helsekonsekvenser gjennom offentlige helsemyndigheter. Den planen som foreligger fremstår nærmest som et bestillingsverk fra Byrådet til de private utbyggerne, sier FAU-leder Kjersti Austdal.
Må være plass til barn i byen
Med sine nesten 1 000 elever er Majorstuen skole allerede full, og har måttet ta i bruk improviserte løsninger for å få plass til alle elevene. En av klassene har sitt faste klasserom i den gamle paviljongen etter ski-VM i 2011, ut mot den tungt trafikkbelastede Sørkedalsveien.
– Vi forsøker å rotere på elevene og gjøre hverdagen deres så god og trygg som mulig, men det er en krevende situasjon. Hvis høyhusrekken tetter igjen det eneste åpne rommet vi har, så har ikke skolen noe sted å vokse for å ta imot stadig flere elever, som kommer som konsekvens av utbyggingen og fortettingen som skjer i nærområdet vårt. Man kan ikke rive hus som allerede er bygget. Vi skjønner at folk må bo, og vi er ikke mot at det bygges i høyden, men veksten må være bærekraftig og helhetlig og lage bymiljøer der det er rom får både boliger og barn som skal leke og lære, sier rektor Marianne Stenberg.